Harstad
Vi er ute på geocaching sammen med Frode Wegner. Han har drevet med denne sporten i et drøyt år. Skjønt, sport og sport, fru Blom. Det er ikke snakk om en aktivitet der farten er avgjørende. Kanskje tvert om. Her får man mest ut av opplevelsen om man tar seg tid til å nyte.
– Hadde det ikke vært for geocaching hadde jeg ikke opplevd annet enn den vanlige turløypa. Dette gir meg mange flotte naturopplevelser, sier Wegner.
Med geocaching konkurrerer man mot seg selv. Det handler om å øke antall funn. Stadig flere cacher. Stadig nye steder. Utvalget av nye cacher er bortimot uendelig.
Turorientering
Geocaching er et kortreist tilbud i ordets rette forstand. Hvor du enn måtte befinne deg, er det gjerne en cache i nærheten. Noen steder mange – slik som i Porsangerfjorden i Finnmark, i Tromsø og i Harstad-distriktet. Her har ivrige cachere lagt ut sine små skattekister som andre skal finne. I Nord-Norge er det disse områdene som har størst cachetetthet.
Får du assosiasjoner til turorientering, så er det ikke så dumt. Geocaching er høyteknologisk turorientering. I stedet for kart og kompass har du en gps. I stedet for en markør opphengt i et tre har du bokser i varierende størrelser og mer eller mindre gjemt. I stedet for innrapportering av postfunn til en orienteringsklubb har du registrering på internett.
– Jeg bruker iPhone. Gps-en i den er god nok til at jeg finner boksene og god nok til at jeg får lagt ut bokser selv og angitt nøyaktig sted for andre som vil ut og lete, sier Wegner.
En perle
Som cacher kaller han seg Froweg. Han har funnet over 150 turbokser til nå. Og flere blir det.
– Når man driver med dette blir det ikke bare med praten. Vi drar ut for å finne cachene.
Frode leter helst sammen med andre. Og det er storslagne opplevelser å hente.
– Min absolutte favorittopplevelse hadde jeg da jeg skulle finne cachen Ofotens perle. Den ligger i Evenes, og da jeg var der i starten av april, var det sol og nydelig vær. Det var så utrolig flott at jeg bare måtte sette meg ned og nyte roen og freden. Helt fantastisk, sier Wegner.
Rapporteringene han legger igjen på internett består gjerne av en beskrivelse av turen.
– Jeg forteller hva jeg synes om cachen og avslutter gjerne med TFC, som står for Takk for cachen.
For de ivrigste cacherne handler feriene ofte om geocaching. Man kommer seg til nye steder, nye områder man ellers ikke ville oppsøkt, hadde det ikke vært for cachingen.
– Jeg har ikke bestemt ferien ennå, men det hadde vært artig å ta hurtigruta til Bergen, og så lete opp cacher på anløpsstedene, sier Frode Wegner. – En tur til Oslo hadde heller ikke vært så dumt. Der er det mange cacher.
Høyt og lavt
Selv har han lagt ut 13 cacher. Den siste, Stopp-burger»n, er nærmest for en bycache å regne. De finnes nemlig overalt; i tetteste bystrøk, langs stier og veier, ved sjøen og på høyfjellet. Uansett hvor du måtte komme, er det en cache å lete opp.
– Geocaching gir meg ikke bare naturopplevelser, forteller Wegner. – Det er læring også. Man får vite mye om stedene man oppsøker. Selv har jeg lagt ut en cache ved statuen av Grønlands apostel ved Harstad kirke, og i beskrivelsen av cachen har jeg fortalt om Hans Egede. Stedene jeg velger å legge ut cacher på, må ha en viss betydning, sier Wegner, som dermed bidrar til at andre kan lære noe nytt og oppleve nye steder.
Ole Brum-cachen som han akkurat har funnet, inneholder små byttesaker. Men tar han noe ut, må han også legge noe igjen. Men han behøver ikke bytte. Det holder å skrive i loggboka som ligger i boksen og så rapportere funnet på internett.